En valp er som gråstein
Du kjøper stein der du tror det finnes diamant inni. Du ønsker diamant, stor diamant verd mange…….. Du starter slipningen. Fjerner minst mulig, kanskje finner du diamant like under et tynt gråsteinslag. Så starter slipningen på neste side, her må du kanskje lenger inn før du finner diamant, men så kommer diamanten til syne. Her er det kanskje litt verre å få vekk gråsteinen. Du kommer muligens til å måtte fjerne litt diamant også, før du får vekk den overflødige gråsteinen.
Spennende slipearbeid der den glinsende steinen stadig blir tydeligere. Muligheten for at du kan bli virkelig rik, i ordets egentlige betydning, er så absolutt til stede…….
Hvor skal jeg kjøpe?
Når jeg skal skaffe meg valp, startes prosessen tidlig. Jag undersøker først hvor jeg kan finne en tispe med de egenskapene jeg leter etter. En tispe med prima gemytt, stor jaktlyst, frisk og sunn, som på fuglehundprøver har dokumentert at den ofte finner fugl.
Personlig liker jeg best de rolige og stabile, gjerne litt egenrådige. Jeg innbiller meg at disse typene passer best til min natur. Jeg undersøker videre blodslinjene gjennom de siste generasjoner. Er det solide hunder bak og rundt tispa, er jeg straks på ”høgget”.
Jeg prøver videre å påvirke oppdretteren til å pare ”drømmetispa” si med den, i mine øyne, mest spennende hanhunden på markedet. Er det mulig, fremskaffes opplysninger om hvordan disse hundene fungerer på praktisk jakt over en ukes tid.
PS. Jaktkompiser er som regel noe mer objektive enn ”drømmehundeiere” flest.
Når vi har eget valpekull starter treningen ved 2 ukers alder.
Jeg starter straks med positiv innlæring av tre elementære ting som skal vare livet ut for hunden:
- KOM – STOPP –START
Når vi har valpekull starter treningen ved 2 ukers alder. Så snart valpene kan høre lærer vi disse kom. Hver gang tispen ammer valpene eller vi forer dem, så plystrer vi ”kom signalet”.
(Her kan man gjerne benytte fløyte hvis det er dette man ønsker å benytte ved innkalling senere i livet.) Valpene lærer dermed at slik plystring betyr ”mat” og gir positiv stimulans.
Når valpene er ca 5 uker starter vi standtrening på f.eks rypevinge, og jaktlysten tennes.
Jakt på bevegelige rypevinger som noen ganger ”trykker i gresset” er moro for valp og direktør. Rypevingen er festet med tynt tau i enden av en lett pinn/stang på ca. 150 cm.
Når valpen har stått en liten stund angriper vi begge på kommandoen ”start”(bruk ordet du vil bruke ved reising av fugl). Når vingen flyr rett opp til himmels detter rumpa på valpen ned og samtidig kommer ordet ”stopp” og en bestemt hånd holder valpen til jorden mens kommandoen repeteres. Så er vi glade i sammen mens ”ny jakt” raskt igangsettes.
Diamanten i hus
I de tilfeller vi kjøper valp kommer diamanten i hus ved 8 ukers alder. Valpen lærer først hva KOM – STOPP –START betyr. Deretter blir dette tre helt ufravikelige KRAV i alle livets sammenhenger for hunden, gitt av flokkens leder, direktøren av Rugdelia. Et ”knurr” er som regel nok fra min side. Noen bruker andre lyder eller kroppsbevegelser i sin kommunikasjon med hunden. Du må bestemme hva slags signal du vil benytte.
Brytes en gitt ordre, som jeg vet hunden har forstått, da ”smeller” det skikkelig. Min forrige hund, Melissa, fikk kun en slik melding i løpet av sine 12 år hos meg. Denne metoden er lærdom jeg har fått gratis hos våre egne tisper når de har oppdradd valpekull.
Jakttreningen starter
Jeg starter jakttreningen med våre hunder fra 5-7 måneders alder. Dvs. At de får sine første turer i terreng med vilt det legges opp til mest mulig positiv pregning på jakt etter trykkende hønsevilt. I startfasen foretrekker jeg å ha med andre erfarne hunder. Dette fordi jeg da mest sannsynlig finner mer fugl, og dagen blir ikke fult så kjedelig hvis valpen ikke vil søke.
Valpen slippes for det meste alene, men den får også sjansen sammen med eldre hund. Hvis den i hovedsak løper etter (henger på) den eldre hunden, blir den koblet.
Jeg tilstreber at forholdene skal være best mulig for valpen. Den må lære seg å sitte hver gang det letter fugl. Er det valpen selv som tar opp fugl, lar jeg den ruse etter uten å si en lyd. Jeg beveger meg raskt opp til oppfluktstedet. Så snart jeg får valpen under kontroll må den sitte på stedet i minst 2 min. Jeg forsøker da å fortelle den at: ”Ja, det er disse vi leter etter....det er kjempegøy å finne dem”.
Når valpen har roet seg noe ned, får den sjansen til å lete etter eventuelle gjenliggere. Jeg prøver da å slippe valpen mot oppfluktstedet slik at den får optimal sjanse til å finne eventuell gjenliggere. Det er da jeg virkelig håper den skal feste stand..........
Hvor skal jeg trene?
I begynnelsen er det viktig å finne områder som ikke har elementer som kan distrahere (andre dyr, mennesker, vei/sti etc.) Jeg prioriterer å reise mest mulig til åpent terreng med god oversikt i startfasen. Vårryper og tidlig høstryper er å foretrekke.
Jeg forlanger at valpen skal søke på tvers av vinden, men gir ingen verbale signaler. Jeg jakter selv så bredt som jeg ønsker terrenget avsøkt. Hvis valpen ikke vil legge nesa mot vinden og søke, ja, da går jeg så langt ut til sidene som behøves. De aller fleste vorstehhunder (av godt jaktblod) vil da etter hvert jobbe mer intenst i sitt søk etter fugl.
Du er positiv hver gang den er i kontakt med fugl. Vær bestemt, hunden skal være i ro i minst 2 min., HVER GANG FUGL LETTER.
Hva kreves?
Jeg begynner etter hvert å stille krav til valpen ettersom jaktlysten kommer (5-12 måneder). Nå får den ikke lov til å gå løs i terrenget hvis den ikke vil jakte med pasjon. Er man alene bør en prøve 3-4 ganger med ca. 20 min. mellomrom. Er den fremdeles uinteressert, vil jeg anse dette som en mislykket treningsøkt. Deretter vandre hjem uten å la min skuffelse/humør gå ut over hunden.
Har du flere hunder med, så slipp den som ønsker å jakte, og gled deg over dennes arbeid. Finner ”jobbehunden” fugl er det fristende å slippe valpen/unghunden rett etter at fugl har tatt til vingene. Da er kanskje motivasjonen bedre. Koble straks hvis den igjen dabber.
Fuglearbeid
Når unghunden tar sin første stand, er det virkelig vakkert. Det skal kjennes tåre i øyekroken i slik en stund. Jeg prøver å komme meg raskt opp til hunden, men uten å løpe. Jeg snakker litt og lar gjerne unghunden stå i 1-2 min. En langline kan være god for dem som ikke stoler på at valpen har STOPP innlært. Valpen hviskes i øret at: ” Jeg føler meg som om jeg er kommet i himmelen som har fått en slik flott hund som finner ”tipp” til far.”
Etter hvert hisser jeg opp valpen. ”Skal vi ta den, skal vi ta den”, mens jeg viser med kroppen at jeg er klar for angrep. Dette har vi trent i lag på rypevinger.
START! Det samme gjør jeg hjemme, hver dag, når hundene våre skal få mat. Matskålen kan gjerne stå 25 m unna, og jeg varierer veldig hvor jeg står.
Heite unghunder lar jeg ofte reise fugl imot meg den første høsten. Da føler jeg å ha full kontroll. I startfasen lar jeg gjerne unghundene gå litt etter fuglene, før jeg sier STOPP. Min erfaring er at disse blir ”kvasse” reisere til ”døyan dag”.
I de tilfeller de voksne hundene våre knall/fallapporterer på jakt, finnes kun to reaksjonsformer:
- Hvis jeg ikke har sagt STOPP, Skryt når de kommer med rypene.
- Hvis jeg har sagt STOPP, Da løper jeg mot dem og ”så smeller det”.
Blindstand
Hvis du oppdager at hunden din har tendens til å ta stand uten at det er fugl, må du for all del ikke benytte denne metode. Med slike hunder må en være varsom, spesielt når det gjelder innlæringen av å stoppe når fugl letter. Hunder som står ”blindt” er ofte tatt for hardt i fuglesituasjoner, men årsaken kan også være generell usikkerhet, upresishet eller rett og slett en arvelig belastning. Nökkelen til å få løst slike floker er å være litt forsiktig med hunden i sin alminnelighet, og spesielt i forbindelse med fugl. La den ikke stå særlig lenge og ros den aldri i stand. Vis gjerne at du ikke tror på den slik at den selv må finne ut om den virkelig stoler på sin egen nese.
Konklusjon
KOM, STOPP START inngår i all min kommunikasjon med mine hunder, gjennom hele livet. Vær kreativ og oppfinnsom på hvorledes du i ditt daglige hundehold kan trene på KOM; STOPP; START.
Unghunder får stor frihet og mye preging på trykkende hønsefugl frem til de har fått stor nok intensitet i sitt søk. Deretter innlæres dressurdetaljene i fjellet, på apportarenaen., etc.
Jeg tror neppe det finns grenser for hva du kan lære en vorstehhund.
